UTDRAG FRA ULVETID.....
..... Odin har hastverk. Han føler at han har vært lenge borte. Derfor velger han å ta snarveien gjennom Jernskogen.
Denne skogen her langt mot nord, pleier alle å gå utenom.
Selv dyr og fugler skyr den. For skogen er en trollskog -
et ondt og farlig sted. Men Odin styrer Sleipner rett mot de svarte og dystre åsene.Det gufser kaldt omkring dem -
trær og busker er av jern - marken er rustfarget.
Den eneste lyden de hører er hese bjeff og lange, sultne hyl -
for dette er stedet for ulv og gråbein.

Det er her hun holder til, den veldige Jotunkjerringa som stadig føder nye sønner og døtre i ulveham.
Hun er gammel - hun er mor til mange - og for hvert kull
med unger blir det litt kaldere i verden. Også de to som jakter på sol og måne -
og de to utyskene som farer over
himmelen med åpne gap,
har en gang suget melk av brystene hennes..

.... Stemmene plager ham, erter, sårer ham. Men samtidig frister de - smyger seg rundt i tankene hans som kjælne kattunger.
"Det er ingen skam å ønske seg makt", knurrer ulvene.
"For bare den sterke er fri til å gjøre som han vil...
Kom med oss. Kom - bli en ulv!
Løp sammen med oss!"

Odin holder hendene for ørene. Men ordene glir som vann
gjennom fingrene. "Også du som er av jotunætt..."
Hele natten kjemper Odin mot ulvene.
Tidlig neste morgen rir han videre...
Ved middagstid er han ute av jernskogen. Han kjenner solen mot ansiktet...

Han lever - og det er en god dag.

 

FROM NORS MYTHOLOGY - EXTRACT FROM WOLFTIME.....
..... Odin is in a rush. He feels he have been away for a long time. That's why he chooses to take the shortcut trough the iron forest.
All people usually choose to walk a round this forest, here fare away up north.
Even animals and birds avoid this forest. For the forest is a witch forest -
an evil and dangerous place. But Odin is guiding Sleipner straight against those black and gloomy hills. The air is gusting cold around them - trees and bushes are of iron - the colour of the ground is rust.
The only sound to hear is husky barks and long hungry howls -
because this is the place for wolfs and grey gamb.

It's here she is living, the tremendous Jotun woman who is constantly giving birth to new sons and daughters who appears as wolfs.
She's old - she's the mother of many -
and every brood makes the world a bit colder.
And so is it also with the two who are chasing the sun and the moon - and the two monsters who nip along the sky with open jaws, have ones suckle milk from her breasts.

.... The voices are bothering him, teasing and hurting him. And is at the same time very tempting - slipping around in his thoughts as loving kittens.
"It's no shame to wish for power", wolfs are growling.
"For only the most powerful are free to do as he wish ...
Come with us. Come - and become a wolf!
Run with us!"

Odin is putting his hands before his ears. But the words are sliding as water trough his fingers. "You are also of the Jotun family…"
Odin are struggling against wolfs the whole night.
Early the next morning is he riding further...
At noon is he out of the iron forest. He can fell the sun in his face...

He's alive - and it's a nice day.